![Bergens Museums aarbok. Science; Natural history. 62 Carl Fred. Kolderup.. Fig. 33. Mikrofotografi av breksie 100 m. ø. n. ø. for varden paa Lillehesten. danner hovedmassen. vider av feltspat. Mellem disse Bergens Museums aarbok. Science; Natural history. 62 Carl Fred. Kolderup.. Fig. 33. Mikrofotografi av breksie 100 m. ø. n. ø. for varden paa Lillehesten. danner hovedmassen. vider av feltspat. Mellem disse](https://c8.alamy.com/zooms/6/37e26ae2d89c4e088b66eda32df61ad1/rhwha3.jpg)
Bergens Museums aarbok. Science; Natural history. 62 Carl Fred. Kolderup.. Fig. 33. Mikrofotografi av breksie 100 m. ø. n. ø. for varden paa Lillehesten. danner hovedmassen. vider av feltspat. Mellem disse
![. Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen niellem Sørfjorden og Samnangerfjorden. 27 en saussuritskifer; bergarten er skifrig og- fuldstændig saussuritisert. rutil rindes i smaa aggregater. En bergart i en linseformig spalte- utfyldning i ... . Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen niellem Sørfjorden og Samnangerfjorden. 27 en saussuritskifer; bergarten er skifrig og- fuldstændig saussuritisert. rutil rindes i smaa aggregater. En bergart i en linseformig spalte- utfyldning i ...](https://c8.alamy.com/zooms/6/1482a3eebdce4842a979c04ea6b6ec2f/rhwh9w.jpg)
. Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen niellem Sørfjorden og Samnangerfjorden. 27 en saussuritskifer; bergarten er skifrig og- fuldstændig saussuritisert. rutil rindes i smaa aggregater. En bergart i en linseformig spalte- utfyldning i ...
Steingal Steinsamler - Rutilkvarts. Rutil, mineral som består av titandioksid, TiO2. Inneholder vanligvis et par prosent jern og har da oftest en rød eller brun farge. Rent titandioksid er hvitt. Rutil har
![Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen mellem Sørfjorden og Samnangerf jorden. 23 talrike sprækker, langs hvilke der har foregaat forskyvninger, og som senere er fyldt av en hvitlig saussuritmasse. (Fig. Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen mellem Sørfjorden og Samnangerf jorden. 23 talrike sprækker, langs hvilke der har foregaat forskyvninger, og som senere er fyldt av en hvitlig saussuritmasse. (Fig.](https://c8.alamy.com/comp/RHWHAX/bergens-museums-aarbok-191415-fj-eldby-giringen-mellem-srfjorden-og-samnangerf-jorden-23-talrike-sprkker-langs-hvilke-der-har-foregaat-forskyvninger-og-som-senere-er-fyldt-av-en-hvitlig-saussuritmasse-fig-2-horn-blenden-der-er-av-den-i-disse-bergarter-sedvanlige-type-utgjr-hovedmassen-og-belper-sig-kanske-til-ca-70-av-de-lyse-mineraler-synes-feltspat-at-forherske-men-der-tindes-ogsaa-adskillig-zoisit-og-epidot-smaa-sorte-ertskorn-tindes-paa-flere-steder-og-er-delvis-omgit-av-leukoxen-adskilt-fra-denne-sone-ved-en-ca-40-m-bred-sone-av-et-konglomerat-med-sterkt-utpr-RHWHAX.jpg)
Bergens Museums aarbok. 1914—15] Fj eldby giringen mellem Sørfjorden og Samnangerf jorden. 23 talrike sprækker, langs hvilke der har foregaat forskyvninger, og som senere er fyldt av en hvitlig saussuritmasse. (Fig.
![Bergens Museos aarbok. 1914-15] Fj eldby giringen Sørfjorden mellem og Samnangerf jorden. 73 av feltspat zoisii samt hvorav enkelte plagioklas individer er. Besten er en el detritus, der bestaar feltspat og Bergens Museos aarbok. 1914-15] Fj eldby giringen Sørfjorden mellem og Samnangerf jorden. 73 av feltspat zoisii samt hvorav enkelte plagioklas individer er. Besten er en el detritus, der bestaar feltspat og](https://c8.alamy.com/compes/rhwh2t/bergens-museos-aarbok-1914-15-fj-eldby-giringen-sorfjorden-mellem-og-samnangerf-jorden-73-av-feltspat-zoisii-samt-hvorav-enkelte-plagioklas-individer-er-besten-er-en-el-detritus-der-bestaar-feltspat-og-kvarts-av-nu-folger-i-profilet-et-ca-2-m-en-av-lag-bredt-meget-haard-kisholdig-mork-marmor-der-er-betegnet-paa-profilet-som-xliii-a-strok-s-s-v-n-n-o-division-68-mot-s-o-o-bajo-mikroskopet-ve-den-hvit-og-sortflammede-bestaa-kalkspat-marmor-en-av-litt-sentia-og-kvarts-polainas-blade-litt-svovelkis-klorit-av-med-tydelig-stripet-struktur-samt-kornige-aggregater-leukoxen-i-por-favor-rhwh2t.jpg)
Bergens Museos aarbok. 1914-15] Fj eldby giringen Sørfjorden mellem og Samnangerf jorden. 73 av feltspat zoisii samt hvorav enkelte plagioklas individer er. Besten er en el detritus, der bestaar feltspat og
![Bergens Museums aarbok. Science; Natural history. Kvamshestens devonfelt. 63. Fig. 34. Mikrofotografi av breksien 30 m. ø. for varden paa Lillehesten. hvorav ialfald endel er plagioklas, uomvandlet feltspat som delvis er Bergens Museums aarbok. Science; Natural history. Kvamshestens devonfelt. 63. Fig. 34. Mikrofotografi av breksien 30 m. ø. for varden paa Lillehesten. hvorav ialfald endel er plagioklas, uomvandlet feltspat som delvis er](https://c8.alamy.com/zooms/6/b8ae27276c134124b8ea8b448ff103a6/rhwh9k.jpg)